Bakgrunn
Zimbabwe er et ”land-locked” land, med grenser mot Zambia, Malawi, Sør-Afrika, Botswana og Mosambik. FN anslår at landet hadde en innenlandsk befolkning på 9-10 millioner i 2009. I tillegg kommer 3-4 millioner i ”diaspora”, dvs. personer som har flyttet og livnærer seg i andre land, fortrinnsvis naboland, men også Storbritannia, Canada og Australia i løpet av siste tiårs periode. Arbeidsløsheten er meget høy per 2009 og antallet personer som lever i fattigdom er stort. Zimbabwe er rik på naturressurser, inkludert kull, krom, gull, diamanter, nikkel, kopper, jernmalm, tinn og platina. Av jordbruksprodukter har produksjonen tradisjonelt vært stor innen mais, hvete, bomull, tobakk, kaffe, sukker, peanøtter og husdyrhold. Befolkningen har relativt god utdannelse, både innen allmennfag og håndverk og engelsk er utbredt. Potensialet for økonomisk vekst og utvikling av den private sektors deltakelse i økonomisk virksomhet er stor, på sikt. Verdensbanken anslår at Zimbabwe vil ha en økonomisk vekst på 4 prosent i 2009, det første året med vekst i pluss siden 1997, med muligheter til opp mot 10 prosent i 2010. Etter to tiår med sterk økonomisk vekst og god utvikling i 1980- og 1990-årene, forverret den økonomiske situasjonen seg dramatisk og nådde et bunnivå i 2008. Landet hadde mot slutten av 2008 en hyperinflasjon det ikke var mulig å måle, butikkene var uten varer, sykehusene var stengt og skolene lukket pga. manglende lønn, utstyr og forbruksvarer. Industri- og landbruksproduksjonen var sunket til 20-30 prosent av nivået i den tidligere vekstperioden. Styremaktenes politikk har virket ødeleggende inn på det meste av landets virksomhet. Zimbabwe ble rangert som et av de mest vannstyrte landene i Afrika, på nivå med Somalia, av Harvard University’s Kennedy School of Government i 2008. Det US baserte analyseselskapet innen kredit og finans - Dun and Bradstreet - rangerte Zimbabwe i 2009, sammen med Afghanistan, som høyrisikoland mht. foretningsinvesteringer. Etter valget våren 2008 med påfølgende forhandlinger om styresett, ble en samlingsregjering etablert i februar 2009. I tiden deretter har den økonomiske nedgangen snudd og forholdene sakte tatt seg opp. Inflasjonen har stoppet opp ved at landets valutaenhet ble suspendert. Det meste av landets interne økonomisk handel foregår ved bruk av USDollar eller sørafrikanske Rand. President Robert Mugabes parti stritter imidlertid fortsatt imot mht. gjennomføring av avtalte politiske reformer inne bl.a. media, rettsvesen, menneskerettigheter, landfordeling og økonomisk balanse. Statsminister Morgan Tsvangirais parti har, sammen med et lite tredje parti, et knapt flertall i Parlamentet, mens Mugabes folk har all makt innen det militære, sikkerhetsstyrkene og politi.
Investeringsmuligheter – lover og regler
Den største hindringen for investeringer i Zimbabwe er fortsatt politisk risiko. Lokale produksjonsselskaper trenger ny kapital og ser seg om etter partnere med investeringskapital på det internasjonale markedet. Det har i løpet av det siste året vært to-tre investeringsdelegasjoner fra vestlige land på besøk, i tillegg til sørafrikanske interesser. Forhandlinger om eierskapsandeler har foreløpig ikke ført til noen avtaler. De bedriftseierne som ”har holdt ut” gjennom en vanskelig og usikker periode mener de bør ha en større andel i eierskapene enn den økonomiske tilstanden av bedriftene tilsier. Politisk risiko med usikkerhet omkring samlingsregjeringens muligheter til å overleve er en avgjørende negativ faktor. Usikkerhet mht. gjennomføring av en lov om lokalt eierskap er også fremtredende. Loven går ut på at majoriteten av aksjene i et selskap (51 prosent) må eies av lokale zimbabwere, men loven er ikke gjennomført over hele næringslivet. Det er kun enkelte bransjer som hittil er berørt. Myndighetenes manglende evne eller vilje til å opprettholde lover vedrørende eiendomsrettigheter og menneskerettigheter spiller også inn. Utenlandske investorer sier imidlertid ikke nei til Zimbabwe, de sier ”ikke ennå”. De observerer at myndighetenes iver etter å blande seg inn i virksomheten til private selskaper fortsatt er tilstede. Zimbabwes muligheter til økonomisk gjenoppbygging og økonomisk vekst er også i stor grad avhengig av store vestlige lands vilje og kapasitet til å finansiere opprettelsen av nedkjørt infrastruktur og sosiale tjenester. Norge, sammen med andre vestlige land, venter på en anledning til fornyet innsats når det er klare tegn på at president Mugabe har forpliktet seg til en virkelig deling av makten med statsminister Tsvangirai. Norske selskaper i Zimbabwe Det er for tiden ingen norske selskaper som er etablert eller har et næringslivsnærvær i landet. I 1990-årene var Norsk Hydro, Dyno Industrier og Det norske Veritas aktive med eierskap i relevante virksomheter. I tillegg var konsulentselskapene Norconsult International, Norplan og Interconsult etablert med prosjektkontor
Kontakter